Tilbake til HTML - en kort innføring
HTML,en oversikt over utvalgte tagger
Hovedinndeling | Strukturelle tagger | Tagger for formatering | Lenker og grafikk | Lister | Tabeller | Skjemaer | Rammer | diverse tagger og tegn | Fargekoder
Her følger en oversikt over de vanligste taggene, og kort om hvordan de brukes. Dette er ikke en komplett liste, det kan du finne bl a i the Bare Bones Guide to HTML.
Hovedinndeling
<html> ... </html>- angir begynnelse og slutt på filen.
<head> ... </head>- - header, en topptekst. Inneholder beskrivende informasjon og stiler for formatering.
<body> ... </body>- - kropp, hovedtyngden av dokumentet. Her kommer all tekst, bilder, tabeller osv.
<title> ... </title>- angir en tittel for dokumentet. Denne skal plasseres i
head-delen.
Hovedinndelingen av et html-dokument vil ofte bli slik:
<html>
<head>
<title> ... </title>
</head>
<body>
...
(Her kommer all tekst, bilder, lenker osv.)
...
</body>
</html>
Strukturelle tagger
<p> ... </p>- Avsnitt (paragraph). Den vanligste tekst-inndelingen.
<h1> ... </h1>,<h2> ... </h2>, ...,<h6> ... </h6>- Overskrifter. Angir logiske inndelinger i opptil 6 nivåer.
<div> ... </div>- division: Inndeling. Angir en sammenhengende del av dokumentet, med linjeskift før og etter. Blir normalt et rektangulært område. Brukes primært sammen med stilark (CSS).
<span> ... </span>- span: Omfang. Angir en sammenhengde del av dokumentet. Har ingen synlig virkning uten samtidig bruk av stilark (CSS).
<blockquote> ... </blockquote>- Brukes for å angi lengre sitater. Gir vanligvis innrykk både på venstre og høyre side.
Tagger for formatering
<big> ... </big>- gir en større skrift.
<small> ... </small>- gir en mindre skrift.
<b> ... </b>- Bold; gir fet (uthevet) skrift.
<i> ... </i>- Italic; gir kursiv skrift.
<sup> ... </sup>- Superscript; gir en liten, hevet skrift.
<sub> ... </sub>- Subscript; gir en liten, senket skrift.
<tt> ... </tt>- typewriter; gir "skrivemaskin-skrift", en ikke-proporsjonal skrift (monospace).
<pre> ... </pre>- Preformatted; gjengir "hvite" (mellomrom og linjeskift) slik som i kilden, bokstavlig. Her blir også skriften normalt ikke-proporsjonal. Kan brukes til tabellariske oppsett o.l.
<br />- Break; linjeskift. Tvinger frem et linjeskift i teksten.
br-taggen har ikke separat slutt-tagg og har derfor den spesielle angivelsen med/. <center> ... </center>- Sentrerer (midtstiller) tekst, bilde eller annet element. (center-taggen anbefales ikke lenger, bruk heller stilark, CSS.)
<font size="3"> ... </font>- Angir skriftens størrelse. Verdien kan gå fra
1til7. (font-taggen anbefales ikke lenger, bruk heller stilark, CSS, til å formatere teksten.) <font color="farge"> ... </font>- Angir skriftens farge. Fargen angis med navn (f eks
blue) eller hexadesimale verdier (f eks,#FFCC99). <font face="navn"> ... </font>- Angir skrifttype. Skrifttypens navn angis.
font-taggen kan vilkårlig kombinere attributtenesize,colorogface(f eks,<font color="#BB3366" face="Arial" size="4">).
... </font> <p align="left"> ... </p>- Teksten i et avsnitt kan gis en bestemt justering. I stedet for
left, kan du velge en av disse:center,right,justify. (align-attributtet anbefales ikke lenger, bruk heller stilark.) <h2 align="left"> ... </h2>- Overskriftene kan også gis en justering. alternativene er her:
left,center,right. (align-attributtet anbefales ikke lenger, bruk heller stilark.) <div align="left"> ... </div>div-inndelinger kan også justeres med samme alternativer som forP. (align-attributtet anbefales ikke lenger, bruk heller stilark.)
Lenker og grafikk
<a href="referanse"> ... </a>- merker av en lenke til en referanse.
Referansekan være den fullstendige URL-en til et hvilket som helst dokument på internett:
<a href="http://home.no.net/krev/index.html">,
det kan være filnavnet til et dokument som befinner seg på samme sted som den refererende filen:<a href="html.html">, det kan være navnet på et bokmerke i den samme filen:<a href="#hoved">, eller et bokmerke i en annen fil:<a href="html.html#tags">. <a name="navn"> ... </a>- merker av et bokmerke i dokumentet. Taggen blir ikke synlig i nettleseren, men vil angi et punkt i dokumentet som kan refereres med en lenke. Navnet angis uten
#. <a href="mailto:adressat"> ... </a>- merker av en lenke som aktiverer et program som sender en e-post-melding til
adressat.Adressater en fullstendig e-post-adresse, f ekskristian@trell.org. <img src="kildefil">- Image; tag som viser et bilde. (src; Source.)
Kildefilkan være en lokal fil, eller en hvilken som helst bildefil bå internett.img-taggen har ikke slutt-tagg <img src="kildefil" alt="alternativ tekst" width="999" height="888">img-taggen anbefales med disse attributtene.alt-attributtet angir en alternativ tekst som vises før bildet blir lastet, evt hvis bildet ikke blir lastet.width- ogheight-attributtene angir bildets fysiske bredde og høyde i pixeler og gir bl a raskere visning av siden. (Bytt ut tallene999og888med bildets virkelige størrelser.)
Lister
<ul>
<li> ... </li>
</ul>- Unordered list; Punktmerket liste.
liangis for hvert enkelt punkt. <ol>
<li> ... </li>
</ol>- Ordered list; Nummerert liste. Som
ul. <dl>
<dt> ... </dt>
<dd> ... </dd>
</dl>- Definition list; Liste med ulike innrykk. Punkter som angis med
ddfår innrykk, punkter som angis meddt, gjør det ikke. (dt,definition term,dd,definition description)
Tabeller
<table> ... </table>- Tabellens begynnelse og slutt.
<table border="9" width="999"> ... </table>borderangir kantlinje for tabellen i antall pixeler,widthangir tabellens bredde, enten i pixeler (absolutt) eller i prosent som en andel av skjermens bredde. Eksempler:width="120",width="65%".<tr> ... </tr>- table row; Angir en tabell-rad. Dette tag-paret omslutter tag-par(ene) for tabell-celler.
<td> ... </td>- table data; Angir en celle (rute) i tabellen. Én eller flere slike tag-par kan befinne seg inne i
tr-tagg-paret.td-tagg-paret omslutter tekst, bilder, nye tabeller eller andre elementer. <td align="left" valign="top"> ... </td>- Teksten i en tabell-celle kan justeres. alternativene for
alignerleft,rightogcenter. alternativene forValign(vertikal justering) ertop,middleogbottom. <th> ... </th>- table header; Overskrifts-celle, inneholder tekst som beskriver innholdet i cellene under.
<caption align="top"> ... </caption>- Tittel for hele tabellen.
align-attributtet er valgfritt og angir plassering av tittel/beskrivelse i forhold til tabellen.alignhar alternativenetop,bottom,leftogright. <td colspan="9">- angir at cellen strekker seg over et antall kolonner.
<td rowspan="8">- angir at cellen strekker seg over et antall rader.
Også for tabeller anbefales det å bruke stilark (CSS) til formatering, og ikke attributter som width, border, align osv.
Skjemaer
<form action="url" method="post"> ... </form>- Begynnelse og slutt for skjemaet.
urlangir nett-adressen til en tjeneste som utfører den aktuelle behandlingen av skjemaet, i dette tilfellet,post. Eksempel på en slikurl:action="http://www.sn.no/cgi-bin/mailit". <input type="type" size="99" value="verdi" name="navn">- Angir et felt hvor brukeren kan gi inn data på ulik måte. De vanligste verdiene for
typeer:text,checkbox,radio,hidden,submitogreset.sizeangir feltets bredde, angitt i antall tegn som er synlige.Verdiangir en en forhåndsgitt verdi som feltet vil få, normalt blir denne verdien synlig i feltet på skjermen.sizeogvaluebrukes normalt ikke sammen.Navnangir feltets navn. Dette kommer frem i den posten som mottas. <input type="hidden" name="mailto" value="kristian@trell.org">- Eksempel på bruk av
hiddenogvalue. Sidennameher er"mailto", vil hervaluevære e-post-adressen til den som skal ha det ferdig utfyllte skjemaet.hiddenskjuler feltet for brukeren. <input type="text" name="Kommentar" size="37">- Eksempel på et felt hvor brukeren kan skrive inn sin kommentar. Feltet blir 37 tegn bredt. Mottakeren av e-posten får denne kommentaren etter tittelen "Kommentar".
<input type="submit" value="Send skjema">submit-typen frembringer en knapp til å trykke på. Når brukeren trykker denne knappen, sendes e-posten.valueer i dette tilfellet en tekst som kommer til syne på knappen.<input type="reset" value="Slett alt">reset-typen frembringer en knapp som blanker hele skjemaet.<textarea name="Tekst" rows="5" cols="50"></textarea>- Eksempel på et
textarea-tagg-par. Dette produserer et rektangulære område på skjermen hvor brukeren kan skrive inn tekst.rowsogcolsangir områdets størrelse i rader og kolonner. <input type="checkbox" name="Reklame" value="Jeg ønsker å motta reklame">- Eksempel på en avkrysningsboks. Attributtet
checkedkan angi at den skal være krysset av i utgangspunktet. <input type="radio" value="1" name="Antall" checked>
<input type="radio" value="2" name="Antall">
<input type="radio" value="3" name="Antall">- Eksempel på "radio-buttons", avkrysnings-sirkler hvor man kan velge én av flere. De tre feltene har her det samme navnet, noe som sikrer at man bare kan krysse av én. Skjemaet vil returnere den verdien som da blir valgt. Her er det første valget krysset av i utgangspunktet. Når flere "radio-knapper" deler det samme navnet, så blir brukeren tvunget til å velge maksimum én.
<input type="radio" value="Mann" name="Kjønn">
<input type="radio" value="Kvinne" name="Kjønn">- Et eksempel til på "radio-buttons", her med bare to mulige verdier.
Et eksempel på et skjema som sender noen personopplysninger som e-post.
<form action="http://www.sn.no/cgi-bin/mailit" method="post">
<p>
<input type="hidden" name="mailto" value="kristian@evensen.nu">
Fornavn: <input type="text" name="fornavn"><br />
Etternavn: <input type="text" name="etternavn"><br />
e-mail: <input type="text" name="email"><br />
<input
type="radio" name="kjønn" value="Mann"> Mann<br />
<input
type="radio" name="kjønn" value="Kvinne"> Kvinne<br />
<input type="submit" value="send"> <input type="reset">
</p>
</form>
Rammer
<frameset cols=".."> ... </frameset>- Rammesett i hoveddokument. Rammene er i kolonner.
<frameset rows=".."> ... </frameset>- Rammesett i hoveddokument. Rammene er i rader.
<frame src=".." name="..">- Den enkelte ramme innenfor et rammesett. Etter
srcangis filnavnet for filen som skal vises i rammen. Hoveddokumentet skal bare inneholdeframesetogframe-tagger. <iframe src=".." width=".." height=".." frameborder=".." scrolling="..">(alt. tekst)</iframe>iframebetyr Inline frame, det er en ramme som kan settes inn hvor som helst i en tekst.srcangir navnet på filen som skal vises i rammen,widthogheightangir rammens størrelse,frameborderkan være1eller0og angir om det skal være en kantlinje rundt rammen ogscrollingkan væreyes,noellerautoog angir om det skal være rullefelt i rammen.Iframebrukes i vanlige HTML-tekster og ikke iframeset-hoveddokumenter.(alt. tekst)er den alternative teksten du vil skal vises hvis nettleseren ikke kan vise rammer. (Her er det vanlig å legge inn en lenke til rammefilen.)
Et eksempel på et hoveddokument som inneholder to rammer i to kolonner ved siden av hverandre, den venstre kolonnen er 20% av bredden:
<html>
<head>
<title> HOVEDDOKUMENT </title>
</head>
<body>
<frameset cols="20%,*">
<frame src="meny.html" name="meny">
<frame src="tekst.html" name="hoyre">
</frameset>
</body>
</html>
Diverse tagger og tegn
<style> ... </style>- style sheets; Stilark plasseres mellom dette tag-paret.
style-taggen skal være ihead-seksjonen. For stilark etter CSS-standarden skal følgende attributt angis:<style type="text/css"> ... </style>. Du kan lese om CSS-stilark i HTML - bruk av stilark (CSS) og CSS - en oversikt over utvalgte egenskaper <hr />- Horisontal rule; En vannrett linje.
<hr size="9" width="99" align="left" />- En eller flere av disse attributtene kan være med.
sizeangir linjens tykkelse i pixeler, f ekssize="3".widthangir linjens bredde, enten i pixeler eller i prosent av tilgjengelig plass, f ekswidth="80%".alignangir justering og kan ha disse verdiene:left,rightellercenter.hrkan også ha attributtetnoshadesom frembringer en linje uten det tredimensjonale utseendet.hr-taggen har ikke separat slutt-tagg og har derfor den spesielle angivelsen med/. Det anbefales å bruke stilark (CSS) for å formatere linjer, ikke HTML-attributtene. <body style="background-color:farge" text="farge" link="farge" vlink="farge" background="filnavn">body-taggen kan ha ingen, én eller flere av disse attributtene.Fargeangir en fargekode i hexadesimale tall (f eks#00dd66) eller navnet på en farge (f eksyellow).bgcolorangir bakgrunnsfarge for hele dokumentet.textangir tekstfargen.linkogvlinkangir farger for lenker som hhv ikke har og har vært besøkt.backgroundangir filnavnet til et bilde som kan danne bakgrunn for hele dokumentet. (I stedet for disse attributtene kan stilark benyttes.) - Non-breaking space : Angir et mellomrom (space) som forhindrer linjeskift. Tegnet kan også benyttes for å tvinge frem flere suksessive mellomrom.
©- © : Tegnet for copyright.
<- < : Tegnet for "mindre enn".
>- > : Tegnet for "større enn".
&- & : Tegnet for ampersand.
- En fullstendig liste over spesialtegn kan du finne her: http://www.uni-passau.de/%7Eramsch/iso8859-1.html
Fargekoder
Fargekodene er bygget opp av tre verdier, én verdi for hver av tre fargekomponenter. Den første verdien gir metningsgraden av rødt, den andre av grønt og den tredje av blått (derfor RGB!). I HTML-tagger gis de tre verdiene som tre hexadesimale tall "skjøtet" sammen, f.eks. slik: #FFEEDD. Her er rød-verdien FF (255 desimal), grønn-verdien EE (238) og blåverdien DD (221). Er tallet 0, er ikke fargen tilstede, er tallet 255, er fargen maksimalt mettet. #00FF00 er eksempelvis tallene 0,255,0 og gir en ren grønn farge og den er så sterkt grønn som den kan bli.
I tabellen nedenfor finner du mange av de vanligste fargene med hexadesimale koder. (Husk tegnet # som en del av koden!) I tillegg er RGB-verdiene listet med desimaltall. Desimaltallene kan brukes i stilark (CSS).
Farge kan brukes som bakgrunnsfarge med attributtet bgcolor i body, table, tr og td. Tekstfarge kan angis med attributtet color i font og med text i body. Ved bruk av stilark kan de fleste elementer gis forgrunns- og bakgrunnsfarge (color og background-color).
|
En mer fullstendig oversikt over farger med navn og koder kan du finne her: RGB to color name Mapping (triplet and Hex) og her: RGB to color name Mapping (triplet and Hex). En annen oversikt gir de fargene som nokså pålitelig blir gjengitt likt i ulike nettlesere (browsere): Webmonkey color Codes.
Det er ikke noe i veien for å eksperimentere med egne farger. Hvis du benytter de hexadesimale tallene 00, 30, 70, CC og FF hvor hver av RGB-komponentene, så vil du få farger som blir greit gjengitt i alle nettlesere.
Til toppen av siden | Hovedinndeling | Strukturelle tagger | Tagger for formatering | Lenker og grafikk | Lister | Tabeller | Skjemaer | Rammer | diverse tagger og tegn | Fargekoder
Tilbake til HTML - en kort innføring
Copyright © 2003 Kristian Evensen - ![]()