Wienerklassisismen
Mannheimerskolen og symfonien
MANNHEIMERSKOLEN
- Johann Stamitz m fl, orkestermusikk, symfonier.
- Generalbassen forsvinner mer eller mindre - harmoniene opprettholdes gjennom klanger i strykere eller blåsere.
- Instrumentenes særpreg kommer tydeligere frem.
- Orkesteret får sin nye form: Strykere, treblåsere, horn og trompeter.
- Dynamiske virkemidler blir sentrale:
- Plutselige omslag fra sterkt til svakt og omvendt.
- Sforzato-effekt (fremheve brått en enkelttone/akkord).
- Orkestrale crescendo og diminuendovirkninger. - Dette siste muliggjør også en utvidelse av satsens størrelse (omfang).
- Symfonien får sitt gjennombrudd og preges av dynamikk og ekspressivitet, ("Sturm und Drang"). "Psykologisk utformingsprosess".
- Kontrasterende sonatesatstemaer
SYMFONIEN
Symfonien er en syklisk (dvs, flersatsig) orkesterform. Forløperen for denne er den italienske tresatsige sinfonia: Allegro-andante-allegro (eller presto). Mellom de to siste satsene skytes inn en Menuett (lånt fra suiten), slik at det blir normalt 4 satser i en symfoni. Sonatesatsformen kan du lese mer om i en egen artikkel.
- 1. sats: Sonatesats
- En utviklingsform basert på to (senere ofte tre) tema: Hovedtema (HT) og sidetema (ST).
Første del: Eksposisjonen: Hovedtema kommer i tonika-tonearten, sidetema kommer i dominantens toneart, evt i den parallelle dur-tonearten (hvis hovedtonearten er en moll-toneart). Hovedtemaet er som regel mer rytmisk markant, sidetemaet har mer sangbart preg.
Andre del: Gjennomføring: Det tematiske materialet bearbeides og forandres. Modulasjoner.
Tredje del: Reprisedelen: Hoved- og sidetema gjentas i samme form og rekkefølge som i eksposisjonen, men nå kommer begge i hovedtonearten.
Avsluttende del: Motiver fra tema kan inngå i en kort coda. - 2. sats: Fri, tredelt form
- Lyrisk form som kan minne om da capo-arien. Kan ha tematiske motsetninger eller til og med sonate-form.
- 3. sats: Menuett
- En form hentet fra barokkens suite. Det vanlige er en tredelt ABA-form, B-delen kalles trio. Hver av delene har gjerne igjen tredelt eller todelt form. Formen kan dermed isteden skrives slik: aa'a-bb'b-aa'a. Beethoven setter gjerne her inn en sats han kaller Scherzo, med samme formoppbygning.
- 4. sats: Finale
- Ofte rondo-form. En hovedtema-del vender regelmessig tilbake (ritornell) etter flere og forskjellige deler med side- eller bi-temaer (evt. motiver). Finalen kan også ha sonate-form (senere utvikles en kombinasjon av disse to: Sonaterondoen).
Kristian Evensens musikksider - Copyright © 2003 Kristian Evensen - 