Wagner i 1871

Siegfried - synopsis

av Kristian Evensen

Hendelser i tiden mellom Die Walküre og Siegfried

Etter flukten fra den rasende Wotan (Die Walküre, Akt III) søkte Sieglinde tilflukt i de dype skogene, i det området hvor dragen Fafner (tidliger kjempe!) sovende vokter sin rikdom.

Hos dvergen Mime, bror til Alberich, fikk Sieglinde sin sønn, Siegfried, men moren døde under fødselen. Mime overtok sønnen og sammen med ham restene etter sverdet Nothung.

Siegfried har vokst opp hos smeden Mime og er vel blitt en 17-18 år. Mime har hatt sine baktanker med oppdragelsen av gutten: Siegfried skal felle dragen og overlate gullskatten og Alberichs ring til Mime, slik at han selv kan bli verdens hersker.

Akt I - En hule i skogen

Scene 1

Mime har sin smie i en hule i skogen hvor Fafner, nå forvandlet til en drage, sovende vokter sin store rikdom. Den fryktløse Siegfried erter sin fosterfar Mime med å ta med seg hjem en levende bjørn. Siegfried vil ut i verden og kjempe, oppildnet av Mimes ord, men smeden klarer ikke å lage et våpen som ikke den unge mannen straks slår i stykker og biter. Siegfried er etter hvert blitt temmelig utålmodig med Mime. Ved å spørre og grave får han til sist kjennskap til hvem som var hans virkelige foreldre og han får se bruddstykkene etter sverdet Nothung. Siegfried forlanger at Mime smir sammen det mektige sverdet og styrter så ut i skogen igjen.

Scene 2

Wotan, forkledd som en vandringsmann (Der Wanderer), trenger inn i hulen og vil ha med seg Mime på en kunnskapsprøve. Den som taper, taper også sitt hode til vinneren. De skal hver stille den andre tre spørsmål som må besvares korrekt for at ikke taperen skal miste hodet for godt. Mime kunne benyttet denne anledningen til å få kunnskap han sårt trenger fra guden, men han spør i stedet om trivielle ting, som "Hvem bor på jorda" og "Hvem bor i høyden blant skyer og fjell". Det blir imidlertid Vandringsmannen som stiller det avgjørende spørsmålet: "Hvem kan smi bitene av det brutte sverd?". Mime forblir svar skyldig, og Vandringsmannen selv må komme med svaret: "Han som ikke kjenner frykt". Vandringsmannen, Wotan, forlater deretter Mime. Gevinsten, Mimes hode lar han være igjen til nettopp ham som ikke kjenner frykt. Mime er nå fra seg av redsel. Siegfried vil antakelig ta livet av ham, hvis han da ikke først kan få lært ham hvordan det er å kjenne frykt. Men hvis Siegfried lærer frykten å kjenne vil det ikke være noen som kan smi sverdet, felle dragen Fafner og vinne maktens ring for ham, Mime. Mime er fanget i en ond sirkel.

Scene 3

Etter at Mime har hatt et anfall av voldsom angst og redsel, vender Siegfried tilbake og spør etter sitt sverd. Mime forsøker først å lære ham å føle frykt. Siegfried synes nok dette virker en smule interessant, men opplæringen er likevel totalt mislykket. Siegfried går i gang med sverdet på høyst utradisjonelt vis. Først river han sverdet i stykker med en rasp, så smelter han splintene og deretter smir han på nytt sin fars sverd. Nå har han et sverd som tåler det meste. I mellomtiden har Mime brygget en dødelig drikk som han har tenkt å forgifte Siegfried med etter at dragen er drept. Mimes stormannsgalskap når de store høyder idet han drømmer om verdensherredømme.

Akt II - Dypt inne i skogen

Scene 1

Alberich holder vakt nær inngangen til Fafners hule. Nibelungen er utrettelig i sitt forsøk på å gjenvinne sin ring. Wotan, i skikkelsen som Vandringsmann, dukker opp og forteller Alberich om Mimes planer. Wotan vekker så Fafner til Alberichs store undring, slik at Alberich kan be uhyret om å få igjen sin ring til gjengjeld for advarselen om Mimes og Siegfrieds forestående ankomst. Fafner avviser selvfølgelig det hele og Vandringsmannen forsvinner leende fra det dystre stedet.

Scene 2

Mime ankommer sammen med Siegfried. Dvergen forsøker på nytt å lære gutten frykten å kjenne, denne gangen ved nøye å beskrive monsterets utseende og spisevaner. Siegfried er stadig like lite imponert. Han bestemmer seg for å nedkjempe dragen og sender Mime vekk.

Siegfried tar seg en pause i skyggen av trærne og lytter til skogens rolige lyder og fuglene over ham. Han tenker på sine foreldre, og undrer seg over hvordan de kan ha vært. (Siegfried har ennå ikke sette et annet menneske, det underjordiske dvergvesenet Mime er den eneste han har kjent!) For å forsøke å etterligne fuglenes sang spikker han seg en liten rørfløyte. Lyden blir imidlertid ikke bra nok til å få kontakt med fuglene. Da tar han heller opp sitt horn for å spille ut sine følelser. Den kraftige klangen vekker Fafner, og dragen kommer ut av sin hule for å få seg et måltid. Det blir imidlertid Siegfried som uten frykt feller dragen med sitt nye sverd. I det Fafner dør, advarer han Siegfried om Mimes attentatplaner.

Ved et uhell får Siegfried litt av dragens blod i seg. Denne kokende og etsende væsken gjør at han nå kan forstå fuglenes språk! En syngende skogsfugl gir ham det råd å ta vare på ringen og hjelmen Tarnhelm.

Scene 3

Mens Siegfried er opptatt med liket etter dragen, møtes endelig brødrene Alberich og Mime. Begge gjør krav på Fafners skatt.

Siegfried er ferdig med sitt og viser seg med både hjelm og ring, mens de to Nibelungene gjemmer seg og følger nøye med. Skogsfuglen advarer Siegfried om at Mime ikke er til å stole på. Mime kommer ut av sitt gjemmested og tilbyr Siegfried en "forfriskende" drikk mens han forsikrer Siegfried om sin faderlige omsorg. Men etter å ha smakt dragens blod, kan Siegfried ikke bare forstå fuglers språk, han gjennomskuer Mimes hykleri og oppfatter dvergens sanne hensikt, mord. Til slutt hugger han i vemmelse ned sin falske stefar.

Fuglen råder nå Siegfried til å finne veien til et sted hvor det er en vegg av flammer. Hvis han trenger gjennom denne vil han finne den skjønneste av kvinner, Brünnhilde. Hun er bestemt for den som er fryktløs nok til å trenge gjennom flammene. Fuglen flyr avgårde for å vise veien og Siegfried etter.

Akt III - Et vilt område ved foten av Brünnhildes klippe

Scene 1

Vandringsmannen, Wotan, kaller opp Erda, jordens gudinne, urmoderen, for å høre nytt om fremtiden. Erda ber ham søke råd hos Brünnhilde isteden. Wotan forteller henne da om datterens ulydighet og straff. Erda blir skrekkslagen og vil straks forlate ham, men Vandringsmannen forlanger å få vite hvordan gudenes fall kan forhindres. Erda hverken kan eller vil svare på dette. Wotan, guden, gir da opp og erklærer at han vil overlate sitt verdensherredømme til Siegfried. Gudenes undergang vil han ikke lenger forsøke å forhindre. Erda synker tilbake ned i den jord hun kom fra, til sin evige søvn.

Scene 2

Siegfried dukker så opp, underveis til Brünnhilde. Vandringsmannen stanser ham, vil snakke. Han spør ham ut om sverdet og hvor det kommer fra. Siegfried svarer med ungdommelig selvsikkerhet og frekkhet. Guttens holdning vekker Wotans gamle stolthet, han vil ikke la seg bli satt til side av oppkomlingen. Dermed sperrer han veien for Siegfried med sitt runedekkete spyd. Siegfried oppfatter det som at det er farens morder som står foran ham og med ett hugg ødelegger han Wotans spyd. Guden plukker opp restene og forsvinner.

Siegfried lar sitt horn klinge og med dette springer han inn i flammene.

Scene 3

Her inne, hvor alt er rolig, finner han den sovende Brünnhilde. Synet av denne vakre, sovende kvinnen får ham til for første gang å føle frykt i sitt hjerte. Men han mobiliserer det han har av mot og vekker henne med et kyss. Brünnhilde hilser solens stråler og Siegfried idet hun våkner. Det går opp for henne at hun ikke lenger er en gud, men en dødelig kvinne og overlatt til den unge mannen som har vekket henne. Brünnhilde aksepterer etterhvert sin skjebne, og akten ender med parets ekstatiske omfavnelse, i visshet om at de sammen går kjærligheten og livet, men også døden i møte.

Denne sidens URL er http://www.trell.org/wagner/siegfried.html