Tekst: |
![]() ![]() |
Igor Stravinskij (1882-1971)
Stravinskij gir eksempler på de fleste musikalske tendenser av betydning i første halvdel av det 20. århundre. Hans innflytelse på ettertiden kan vanskelig overvurderes.
Perioder
Stravinskijs produksjon blir ofte delt inn i tre eller fire perioder:
Russisk periode (1905 - 1913)
Ballettene
Vårofferet (Le Sacre du Printemps) kan sees som et uttrykk for musikalsk primitivisme: Stilisert imitasjon av primitiv musikk ved hjelp av heftig, intens rytmikk, begrenset melodisk omfang med mange gjentakelser av motiver og perkussive (slagverk-aktige) akkorder.
En periode eller overgangsperiode med fokus på mindre besetninger (1913 - ca 1920)
Her dukker også innflytelsen fra jazz opp for første gang.
- L'Histoire du Soldat (1918) [Utdrag]
- Ragtime (1918)
"Neoklassisk" eller europeisk periode (ca 1920 - ca 1952)
Hvert nytt verk har sin spesielle idé, og verkets teknikk utarbeides utfra denne ideen. Dette fører til individuell form, besetning, klangfarge harmonikk. Hvert verk er nytt - ingen gjentakelser!
- Pulcinella (1919) [Utdrag]
- Oktett (1923) [Utdrag]
- Salmesymfonien (1930) [Utdrag]
- Symfoni i C (1940) [Utdrag]
- The Rake's Progress (1948/51), opera
Sene verk eller den amerikanske perioden (ca 1952 - 1970)
Tilegnelse av Schönberg og Weberns teknikker (12-toneteknikk)
- Canticum Sacrum (1956)
- Threni (1958) [Utdrag]
- Requiem Canticles (1966)
Stiltrekk hos Stravinskij
![]() Pablo Picasso: Violon (1912) |
Rytme
- Frigjøring fra "taktstrekenes tyranni"
- Uregelmessige, skiftende taktarter
- Uregelmessige rytmiske mønstre veksler med regelmessige
- Kompliserte rytmiske mønstre
- Utstrakt bruk av pauser
Harmoni
- Tonale sentra
- Tvetydige akkorder
- Dur- og moll-ters samtidig eller om hverandre
- Diatonisk, modal og kromatisk melodikk
Orkestrering
- Uvanlige sammensetninger av instrumenter
- Spesiell farge som karakter på et stykke
- S. unngår ofte den varme, romantiske strykerklangen
Noen eksempler fra Stravinskijs verk
Et utdrag fra Vårofferet (Le Sacre du Printemps) - begynnelsen av avsnittet Les augures printaniers.
Her er det flere ting å legge merke til:
- Det svært uregelmessige rytmemønsteret. Hvis vi teller antallet åttendedeler mellom hver gang det dukker opp en markato (fremhevet akkord), får vi følgende tallrekke: 9 - 2 - 6 - 3 - 4 - 5. Markatoslagene er altså plassert slik at de kommer maksimalt uregelmessig - det er ikke noe mønster som blir gjentatt innenfor disse åtte taktene - alle markatoakkorder dukker opp helt uforutsigbart. - En annen sak er at Stravinskij benytter deler av dette mønsteret mange ganger i løpet av avsnittene som følger etter, og dermed får denne rytmiske helheten et tematisk preg.
- Bi-akkordikken. Den eneste akkorden som forekommer i disse åtte taktene er satt sammen av en Fess-dur-akkord nederst og en Ess-dur-septim-akkord øverst. Disse to akkordene i en avstand av en liten sekund gir klangen som helhet en meget tykk og perkussiv (slagverkliknende) karakter.
- Det er her en klar sammenheng mellom Stravinskijs valg av akkordikk og den spesielle rytmiske virkningen han vil frem til. Den perkussive klangen er valgt for at det rytmiske forløpet skal fremheves og selvstendiggjøres.
Dette er en av Kristian Evensens musikksider
Copyright © 2008 Kristian Evensen ![]()


