Gorbmans teori: Den klassiske Hollywood-musikk

I løpet av 1930-tallet etablerer den klassiske filmmusikken seg i Hollywood. Filmstudioene bygger opp store musikkavdelinger med symfoniorkestre og profesjonelle komponister og dirigenter. Den stilistiske bakgrunnen for musikken ligger for en stor del i romantikken på slutten av 1800-tallet.

Filmmusikken i denne perioden og de følgende tiår har blitt beskrevet ut fra syv prinsipper (fra Claudia Gorbman: Unheard Melodies - Narrative Film Music, Indiana University Press 1987):

  1. Musikken er usynlig - man kan se hverken orkesteret eller opptaksutstyret.
  2. Musikken er uhørlig - den skal spille en underordnet rolle i forhold til billed-fortellingen. Det er "en fortelling, ikke en konsert" publikum er kommet for å overvære. Musikken skal i form-, volum- og stemningsmessige henseender være tilpasset bildene.
  3. Musikken er et uttrykk for følelse - den tilføyer bildene en emosjonell, romantisk, intuitiv dimensjon - og representerer ofte det irrasjonelle og det kvinnelige.
  4. Musikken gir fortellermessige vink - den markerer begynnelse og slutt, stemninger, temaer, tid, sted og person, og synsvinkel ("point of view"). Musikken karakteriserer og illustrerer.
  5. Musikken skaper kontinuitet - den skaper sammenheng mellom scener og avsnitt.
  6. Musikken skaper enhet - eksempelvis skapes enhet i fortellingen ved hjelp av temamessige gjentakelser på ulike steder.
  7. Hvilket som helst av prinsippene ovenfor kan brytes hvis det kan tjene de øvrige!

Av disse syv prinsippene virker kanskje kravet om uhørlighet som det mest fremmedartete. Musikken er jo i sitt vesen noe som skal høres - hvorfor skal da ikke filmmusikken høres?

Gorbman setter opp fire karakteristiske forhold omkring den klassiske filmmusikk som begrunner dens uhørlighet:

Den klassiske filmmusikk skal på denne måten unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet, den er underlagt filmens fortellermessige forløp.

Gorbman gir også noen generelle momenter for hvordan musikken angir følelse. Her nevner hun:

Gorbmans eksempler på hvordan musikken gir fortellermessige vink:

Musikken skaper enhet:

På sidene som følger er en del utsnitt fra filmer analysert ut fra Gorbmans teori slik at alle disse prinsippene blir godt belyst. Vi kommer også etterhvert til en tid - historisk sett - hvor ikke lengre denne teorien passer uten videre. Da skal vi se på alternative måter å beskrive musikkens ulike funksjoner i film.

Filmmusikksidene:
Innhold
Om Komponister Gorbmans teori Frankenstein Laura King Kong Tatt av vinden Mickey Mousing Diligensen Nytt på 50-tallet Kontrapunktering Polarisering Polarisering 2 Anti-Gorbman Intertekstualitet 2001 (a) 2001 (b) Musikken styrer Musikk og lyd 1 Musikk og lyd 2 Musikk og lyd 3 Musikk og lyd 4
Mer etterhvert...

Klassisk filmmusikk -
Gorbmans 7 prinsippper:

1 Musikken er usynlig
2 Musikken er uhørlig
3 Musikken angir følelse
4 Musikken gir fortellermessige vink
5 Musikken skaper kontinuitet
6 Musikken skaper enhet
7 Ethvert av disse prinsippene kan brytes hvis det tjener de andre!